Bok: Falskmyntner i Sachsenhausen

Av Moritz Nachstern og Ragnar Arntzen

Moritz var en norsk jøde som ble tatt til fange og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, sammen med flere hundre andre norske jøder. Denne boken handler om livet hans fra han blir tatt til fange i Norge til han, som en av svært få, kom tilbake til Norge. Hva han opplever i leirene i Tyskland er grusomt, sykt og sjokkerende og det er vanskelig å forstå hvordan dette kunne skje. Meningen er at fangene bare skal overleve to, tre måneder før de dør eller blir så syke at de sendes i gasskammeret. Takket være en del tilfeldigheter blir Moritz plukket ut til å være med på tidenes største falskmyntneri; de skulle produsere britiske pund for å ødelegge økonomien i Storbritannia.

For uten å ha en ekstrem historie å fortelle, er han i tillegg en god forteller slik at boka er veldig godt skrevet. Det er rystende lesing fortalt på en spennende måte. Anbefales sterkt.

Jeg så filmen rett etter å ha lest boka, og det ødela nok filmopplevelsen. Jeg fikk mye mer ut av boka, men jeg tror egentlig filmen ikke er så verst hvis man greier å løsrive seg fra boka mens man ser den. Det greide ikke jeg.

Bok: Svart i Hitler-Tyskland

Av Hans J. Massaquoi

Boka handler om en svart gutt som vokser opp på 30-tallet i Tyskland, man kan vel si at det er å være på feil plass til feil tid. Han er født i Tyskland, har tysk mor og afrikansk far. Det var lenge mellom afrikanerne i Tyskland på den tiden, og han vakte følgelig en del oppmerksomhet. Etter at Hitler tok over roret i 1933 var det sjelden dette ble positiv oppmerksomhet.

Å se førkrigstiden fra perspektivet til en svart Hitler-fan er en veldig interessant vinkling. Jeg syns det er særlig interessant å se hvor fort utviklingen gikk fra Hitler får makten til man innfører Heil-Hitler-hilsner og systematisk fordømmer og forfølger jøder og ikke-ariere.

Som nevnt syns jeg skildringen av førkrigstiden er mest interessant, og til dels selve krigen. Det jeg ikke likte var at boka fortsetter et par hundre sider etter krigen er over. Det er ikke like interessant å lese om resten av livet hans, selv om det er en og annen hendelse man kan få noe ut av. Som at rasediskrimineringen i USA etter krigen var nesten like ille som i nazi-Tyskland.

Oppsummert: veldig interessant i starten, så har den en dalende kurve til den grenser mot helt uinteressant mot slutten.

Film: Mamma mia

Grunnet sykdom ble jeg og Ann-Helen sittende å se på Mamma mia på nyttårsaften. Jeg er jo generelt svært skeptisk til filmer der dialogen synges, men siden alle har skrytt denne opp i skyene lot jeg den få en sjanse. Resultatet er at jeg nå er enda mer skeptisk til dialogsynging. En svært kjedelig film som aldri engasjerte. Det eneste lyspunktet var de norske oversettelsene av ABBA-låtene, de var ganske morsomme. “Ung og vill, du er fin, diggin’ the dancing queen…”.

Film: Max Manus

Så Max Manus 2. juledag, og er enig i at dette må være tidenes norske film. Flinkt gjort. Har sett mye krigsfilmer, men det gjør ekstra inntrykk når handlingen er fra så kjente omgivelser.  Filmen fikk meg til å lure på hvor jeg ville vært på skalaen mellom Quisling og Max Manus hvis jeg levde under krigen. Ikke lett å si, men de fleste av oss hadde vel plassert seg i den nøytrale sonen midt i mellom, dessverre.